Oppsummering fra konferanse : omstilling til grønn næringstransport

Enova støtter hydrogenstasjon på Innlandsporten, Gardermoen Vekst jobber med grønt energi- og servicesenter på Gardermoen Næringspark, og energisituasjonen i Vestfold og Telemark er kritisk. Dette var noe av sakene som kom opp på konferansen «Omstilling til grønn næringstransport – hvor står vi og hvordan går vi videre?» på Deichman Bjørvika 3. november.

Den nylig avholdte konferansen om grønn næringstransport, arrangert av Osloregionen og Østlandssamarbeidet som en del av prosjektet Energistasjoner for grønn næringstransport, satte fokus på viktige initiativer og utfordringer knyttet til omstilling til grønn næringstransport og ga også en status for prosjektet. Konferansen samlet nøkkelpersoner, eksperter og beslutningstakere fra ulike aktører på Østlandet for å diskutere veien frem mot klimamålene og energiomstillingen i transportbransjen.

Status fra prosjektet Energistasjoner for grønn næringstransport

Mangel på forutsigbarhet, tilgjengelig strøm og støtteordninger er spesielt fremtredende barrierer for å omstille tungtransporten fra fossilt drivstoff til grønn energi. En annen vesentlig utfordring som har blitt fremhevet i prosjektet, er tilgjengelig arealer i kommunene og behovet for økt kompetanse, spesielt knyttet til saksbehandling relatert til etableringen av energistasjoner. For å imøtekomme behovet for mer forutsigbarhet i saksbehandlingen har Norconsult på vegne av Osloregionen utviklet en veileder, som vil bli lansert i januar 2024. Kommunene står som hovedmålgruppe, men den vil også være nyttig for utbyggere/tiltakshavere for energistasjoner. Dette verktøyet har som mål å effektivisere saksbehandlingen og bidra til en raskere utbygging av grønne energistasjoner. Private aktører samt kommuner og fylkeskommuner med verdifull innsikt og erfaring har bidratt i utvikling av veilederen.

Kartlegging av potensielle lokasjoner er en sentral aktivitet i prosjektet. Det har vært gjennomført flere befaringer i aktuelle områder og ytterligere befaringer planlagt i løpet av de kommende månedene. Regionale workshops for diskusjon om aktuelle lokasjoner for energistasjoner er under planlegging. Her er målgruppen kommuner, fylkeskommuner og næringsaktører. Prosjektet arbeider også med utviklingen av en kartløsning som viser mulige tomter og områder som allerede er under utvikling. Til slutt ble deltakerne oppfordret til å delta på kommende webinar-serie som vil belyse de mest sentrale energibærerne for tungtransporten. Mer informasjon vil bli gjort tilgjengelig snart.

Behov for helhetlig tilnærming til transportsystemet

Konferansen startet med en presentasjon fra Mats Nordum, nestleder i transportseksjonen i klimaavdelingen i Miljødirektoratet, der han delte hovedfunnene fra rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030. Det ble igjen bekreftet at omstillingen av tungtransport vil være en av de mest avgjørende tiltakene for å nå klimamålene innen 2030. Han pekte på tre nøkkelområder for å realisere kuttene i transportsektoren: behovet for virkemiddelpakker som øker lønnsomheten for nullutslippskjøretøy og maskiner, samt nødvendigheten av rask utbygging av hurtigladeinfrastruktur for tungtransport. Offentlige anskaffelser ble også fremhevet som en måte å bidra til utviklingen på, ved å prioritere nullutslipp, forbedre logistikken og fremme overføring av gods til bane og sjø.

Nordum forklarer også hvorfor biodrivstoff ikke i større grad inkluderes i deres analyse. Dette ble begrunnet med kostnadsutfordringer i forhold til den oppnådde effekten, i tillegg til både natur- og utslippsproblematikk knyttet til drivstoffet.

Alt kan ikke elektrifiseres

Grønt Langtransportsprogram, et offentlig-privat samarbeid med 24 medlemsorganisasjoner og 70 partnerbedrifter jobber helhetlig med alle energibærerne. Med bakgrunn i et rammeverk har de fire pilotprosjekter som inkluderer biogass og elektrisitet, der hydrogen står for tur. Thor Morten Wangen, kommunikasjonsrådgiver fra GLP, tok til orde for at dagens politikk bærer preg av at personbil og tungtransport kan sammenlignes. Elektrisitet pekes på som løsningen for utslippskutt for personbil, men dette kan ikke overføres til tyngre kjøretøy. Ved å satse på elektrisitet som eneste løsning blir transportnettverket sårbart.

 Har vi nok strøm?

Like før konferansen publiserte NRK en nedslående nyhetsartikkel som belyste de betydelige kapasitetsutfordringene som Vestfold og Telemark står overfor. Nettselskapet Lede, uttalte i saken at bygging av strømnett tar for lang tid. Thea Øverli hos Lede utdypet at når det gjelder strømnettbygging, er det prosessen i forkant som er den mest tidkrevende. Hun delte råd og oppfordringer til aktørene som sender inn forespørsler om strømtilknytning. Grunnet kapasitetshensyn er de nødt til å prioritere stramt mellom ulike aktører og utbyggingsprosjekter. Alle forespørsler over 1 MW skal nå modenhetsvurderes. Hun ba også søkerne om å vurdere sammenlagring, se etter alternativer for å kutte antall MW de forespør, vurdere egen fleksibilitet, vurdere alternative energibærere og vurdere om de kan utnytte synergier med naboen. Alt dette vil kunne bidra til å lette situasjonen. Øverli mente at dette er et problem også for Elvia i Innlandet. Dermed er det en potensiell utfordring med nettkapasitet for store deler av Østlandet.

Seks aktuelle støtteprogram for utslippsfri landtransport

Enova har høstet mye kritikk for blant annet dårlig treffsikkerhet med støtteordningene, og fordi de fra juni fjernet støtten til biogasslastebiler. Dagen før konferansen kom i midlertidig den gode nyheten om at Enova bevilger midler til fire fyllestasjoner for hydrogen i Norge. Marie Tranaas Skjærvik, markedssjef landtransport i Enova, la frem deres seks støtteprogram for tungtransport. Enova merker god respons det siste året for hydrogenfyllestasjon. Avgjørende for at prosjektene realiseres er at aktører investerer i kjøretøy. I tillegg til de fire fyllestasjoner for hydrogen har også ti hydrogenkjøretøy har fått støtte fra så langt. Neste søknadsfrist i støtteprogrammet for hydrogenstasjoner og kjøretøy er 5. desember.

 Enova har støttet samtlige elektriske kjøretøy i Norge, og tar høyde for økning på dette området. Hun la også vekt på støtteprogrammet for bedriftslading for tunge kjøretøy. Siden lansering i vinter er det støttet 76 prosjekter med til sammen 447 ladepunkter.

Ytterligere fremskritt for Innlandsporten

Innlandsporten i Stange kommune blir Norges første komplette energistasjon. Dagen før konferansen ble det offentliggjort av en av stasjonene som får støtte fra Enova på ti millioner kroner er hydrogenstasjon ved Innlandsporten som skal bygges og eies av Vireon. Næringssjef i Stange kommune og en av de fremste pådriverne for prosjektet, Erik Habberstad, påpekte at området har en høyere årsdøgntrafikk av lastebiler enn Svinesundbrua. En energistasjon med el, biogass og hydrogen ved dette strategiske knutepunktet i Stange vil spille en vesentlig rolle i den grønne omstillingen på hele Østlandet. Mye av infrastrukturen er allerede på plass, og den fullverdige energistasjonen forventes å være ferdigstilt innen 2025.

Grønt energi- og servicesenter på Gardermoen Næringspark

Gardermoen Vekst startet sin satsing på Gardermoen Næringspark som et samarbeidsprosjekt mellom Ullensaker og Nannestad kommuner i 2022. Med sin strategiske beliggenhet, spiller Gardermoen Næringspark en sentral rolle i denne satsingen. Gjennom prosjektet ønsker de å etablere et grønt energi- og servicesenter for vare- og tungbiler i næringsparken, bidra til det grønne skiftet, og skape nye arbeidsplasser. Lasse Sjøvik, prosjektleder i Ullensaker kommune, kunne fortelle at de har gjennomført en forstudie og et forprosjekt, og at de nå er i dialog med potensielle aktører som kan være interessert i å etablere senteret. Forstudiet og forprosjektet er et konkret resultat av dialog som startet under en befaring i regi av energistasjonsprosjektet i november 2022.

Tilrettelegge for grønn mobilitet og flyplassbrukerenes behov

En annen viktig aktør i området, Avinor har grønne ambisjoner for både drift og arealer. Ole Marius Eibak delte en konseptskisse som inkluderte både energi, hurtigladere, tjenester og service for transportnæring samt grøntarealer. Det er ønsket innspill knyttet til prosjektet i november og desember, før Avinor vurderer videre prosess etter nyttår.

Foregangsby for utslippsfri tungtransport

Margrethe Lunder fra Klimaetaten understreket at Oslo skal være en foregangsby for utslippsfri tungtransport. Oslo kommune, som har strengere miljøambisjoner enn regjeringen satser stort på lokale virkemidler og tilskuddsordninger som supplerer Enova-støtte. Hovedstaden skal innen 2030 ha kuttet 95 % i direkte utslipp sammenlignet med 2009, i motsetning til det nasjonale målet på 55% reduksjon fra 1990.

Samarbeid er nøkkelen

En tydelig beskjed fra samtlige talere var at for at Norge skal kunne oppnå målene for utslippskutt, er det avgjørende å etablere flere arenaer for samarbeid og ideutveksling mellom privat og offentlig sektor. Prosjektet Energistasjoner for grønn næringstransport er en slik arena. Prosjektlederne Eva Næss Karlsen fra Osloregionen og Lotta Möllerfalk fra Østlandssamarbeidet understreket viktigheten av å lage de gode samarbeidsarenaene.

Konferansen ble avsluttet med en panelsamtale, ledet av Jon Petter Arntzen fra Østlandssamarbeidet, der det blant annet ble diskutert hvilken rolle kommunene og fylkeskommunene spiller som bidragsytere til utslippsreduksjoner, spesielt som tilretteleggere, arealforvaltere og pådrivere. Proaktive tiltak i kommunale planer, som legger til rette for etablering av energistasjoner, forenkler prosessen for de som ønsker å realisere slike prosjekter. Tiltak som støtteordninger, fritak for bompenger, miljøkrav i offentlige anskaffelser, samt legge til rette for dialog mellom ulike aktører, spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen.

Konferansen om grønn næringstransport har dermed tjent som en plattform for kunnskapsdeling, samarbeid og utveksling av ideer som er avgjørende for landsdelens vei mot en mer bærekraftig transportsektor. De utfordringene som er diskutert og initiativene som er kunngjort, vil utvilsomt bidra til å forme fremtidens transportnettverk på Østlandet, og samtidig legge grunnlaget for en renere og mer bærekraftig transportbransje.

 Mer informasjon:

Dersom du ønsker å få tilsendt presentasjonen fra konferansen, send e-post her.

Innlederne oppfordret til kontakt for samarbeid og dialog, men se presentasjonen for konkrete forespørsler og kontaktinformasjon.

Bilder fra arrangementet til fri bruk mot kreditering finner du her.

Alle foto: Kristian Singh-Nergård © Østlandssamarbeidet