Hopp til innhold
blå bakgrunn med Osloregionen logo

Ny nasjonal transportplan: Norge trenger en jernbane uten flaskehalser og signalfeil!

Osloregionens kronikk om NTP ble publisert i Aftenpostens nettutgave 10. mars, og i Aftenpostens papirutgave 11. mars. Avsendere er Osloregionens styreleder Eirik Lae Solberg, byrådsleder i Oslo (H), og nestleder Elin Såheim Bjørkli, ordfører i Kongsvinger (Ap).

 

Hele Norge har nytte av at gods- og persontrafikk på jernbane flyter effektivt på Østlandet, både på vei til andre landsdeler og til utlandet. Jernbanenettet gjennom Oslo-navet er i dag overbelastet, og hyppige signalfeil forplanter seg videre i det nasjonale systemet. Forsinkelser og innstilte tog skaper store problemer for hverdagen til folk. Derfor må jernbane være et hovedtema i neste Nasjonale transportplan, NTP 2025-36, som forventes fra Regjeringen rundt påske.

Som leder og nestleder for Osloregionen interkommunale råd representerer vi kommuner som samlet har 42 % av Norges befolkning. Jernbanesatsing i hovedstadsregionen bidrar positivt til å nå klima- og miljømålene og kommer hele landet til gode.  Norge har forpliktet seg til å være et lavutslippssamfunn i 2050 og redusere klimagassutslippene med 55 % fra 1990-nivå innen 2030. Dersom målene skal nås, må NTP 2025-36 bli en klima- og miljøvennlig plan der jernbanen er ryggraden i transportsystemet og bidrar til overgang til grønn godstransport.

I Aftenposten 7. mars varsler samferdselsministeren at kommende NTP vil sette av mer penger til drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanen, men at dette vil komme på bekostning av nye investeringsprosjekter. Vi støtter at vedlikehold skal prioriteres høyt og at det er god klimapolitikk. Dette er avgjørende for å øke påliteligheten til jernbanen. Vi mener likevel det også må gjøres betydelige investeringer. Vi mener følgende grep må tas i Nasjonal transportplan for at Norge skal bli et vellykket jernbaneland:

  1. Ny rikstunnel gjennom Oslo

Planlegging av ny rikstunnel gjennom Oslo må starte så raskt som mulig. Hovedstadsområdet er et nav i det norske jernbanenettet og spiller en sentral rolle i betjeningen av både gods- og persontrafikk. Men kapasiteten i Oslonavet er sprengt, og tunnelen gjennom Oslo er fra 2023 erklært overbelastet hele døgnet, ikke bare i rushtid som tidligere. Det er lite rom for økning av godstransport og persontransport på jernbane før kapasiteten i og rundt Oslo økes. Den høye tettheten av tog øker også risikoen for forsinkelser og innstillinger ved hendelser på jernbanen.

En ny rikstunnel vil ikke bare øke kapasitet, pålitelighet og fleksibilitet for jernbanesystemet i hele Øst-Norge, den vil også bidra til å ta ut effekten av andre investeringer i hele jernbanenettet. Som et resultat kan tunnelen løse flaskehalser og frigjøre kapasitet for flere tog på lokal-, region- og fjerntogstrekningene.

  1. Langsiktige ambisjoner for InterCity må ligge fast

InterCity-systemet omfatter jernbanestrekningene fra Oslo mot Halden, Skien og Lillehammer, samt den planlagte Ringeriksbanen mot Hønefoss. Utbyggingen av InterCity er en forutsetning for en videre, jernbanebasert utvikling av Osloregionens bo- og arbeidsmarked. På Østlandet er jernbanen ryggraden i transportsystemet, og InterCity-utbyggingen er et nasjonalt viktig prosjekt for transport av både personer og gods. Ambisjonene for InterCity-utbyggingen må ligge fast i ny NTP, selv om det kan være nødvendig med trinnvis utbygging. Det er behov for dobbeltspor både på indre og ytre InterCity, inkludert Ringeriksbanen med forbindelse videre til Bergen. Utbygging av Intercity er også viktig for godstransporten, og for forbindelse videre mot Europa over Østfoldbanen til Gøteborg.

  1. Ikke glem grenbanene

I tillegg til ny rikstunnel og utbygging av InterCity-systemet, vil vi understreke viktigheten av å prioritere grenbanene i Osloregionen. Grenbanene er jernbanestrekninger som ikke er en del av InterCity-nettverket, slik som Gjøvikbanen, Kongsbergbanen, Kongsvingerbanen, Østfoldbanens østre linje og Hovedbanen nord (Lillestrøm-Eidsvoll). De er viktige for et effektivt transportsystem, i en felles bo- og arbeidsmarkedsregion og for godstransport i et belastet transportsystem. Grenbanene er avgjørende for å nå nullvekstmålet for personbiltrafikk, og de kan brukes til omdirigering av togtrafikk når hovedstrekningene er stengt.

  1. Mer gods på bane

Osloregionen mener godsoverføringsmålet fra vei til sjø og bane må opprettholdes. Det må legges frem en handlingsplan som viser hvordan målet kan realiseres. Hele 70 % av godstransporten på vei til og fra Norge går gjennom denne delen av landet, over Svinesund, Kongsvinger og Ørje. For å stimulere til økt godsoverføring til jernbane er det behov for krysningsspor, tilsvinger og dobbeltspor på ulike strekninger i Osloregionen. Vi mener også at statens beslutning om ensidig satsing på Alnabruterminalen som godsterminal må revurderes, noe som også vil være viktig for å få mer gods på bane.

  1. Grensekryssende transport

I desember kom det gode nyheter fra EU om at jernbanekorridoren Oslo-Stockholm blir en prioritert strekning i EU. Det gir muligheter for Sverige, men er også viktig for Norge. Osloregionen understreker behovet for mer skandinavisk samarbeid i de grensekryssende korridorene Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg.

Osloregionen mener det bør igangsettes utredning av alternative finansieringsmodeller på norsk side av jernbanestrekningen Oslo-Stockholm. Oslo-Gøteborg er viktig for persontransport, men også for godstransport til og fra kontinentet. Betydningen vil øke når Fehmarn-forbindelsen fra Danmark til Tyskland åpner i 2029. Det går i dag fire godstog tur/retur fra Oslo til Gøteborg, mens det går 2500 vogntog på vei over Svinesund daglig. Uten flere dobbeltspor og krysningsspor på Østfoldbanen, vil den forventede veksten i godstransport mot Europa komme på lastebil snarere enn tog, og Norge får dermed ikke nytte av den planlagte jernbaneforbindelsen mot Tyskland.

  1. Samfunnssikkerhet og beredskap

Jernbanen har ikke bare betydning for vanlig gods- og passasjertransport, den er også viktig for nasjonal samfunnssikkerhet og beredskap. Med den endrede sikkerhetssituasjonen som følge av krig i Europa, og Sverige og Finlands inntreden i NATO, øker behovet for robuste og kapasitetssterke jernbanekorridorer fra Norge mot våre nordiske naboland.

 

For å oppsummere: Norge trenger en jernbane uten flaskehalser og signalfeil. For hverdagen til 2,3 millioner mennesker på det sentrale Østlandet haster det å få på plass en større jernbanesatsing. Vi forventer at neste Nasjonale transportplan tar Osloregionens behov og klima- og miljømålene på alvor.

Denne kronikken ble publisert 10.02.2024 i Aftenposten .