Krafttak for Oslofjorden i Arendal
Hvor gikk det galt med Oslofjorden, og hva gjør vi nå? Det var hovedspørsmålene Osloregionen og Østlandssamarbeidet stilte fagfolk og politikere både fra lokalt og nasjonalt nivå på sitt arrangement under Arendalsuka 2022. Svarene var forskjellige, men på ett punkt var alle enige: Det må handles nå, både i form av små og store tiltak.
Foran en fullsatt sal innledet Solrun Figenschau Skjellum fra NIVA og Thomas Breen fra Norsk Vann om tilstanden både i fjorden og for det norske vann- og avløpsnettet. Manglende rensing av nitrogen og fosfor fra avløpet er sammen med avrenning fra landbruket de største kildene til fjordens kritiske miljøtilstand, men også tømming av septik fra fritidsbåter og overfiske har bidratt negativt. Fagfolkene understreket at situasjonen er bekymringsfull, men ikke håpløs hvis det gjøres en kraftinnsats på mange nivåer.
Den oppfordringen ga gjenklang hos politikerne i panelet. Fra nasjonalt nivå deltok stortingsrepresentantene Siri Gåsemyr Staalesen (A) og Ola Elvestuen (V), Elvestuen som i sin byrådstid i Oslo tok initiativ til en handlingsplan for Oslofjorden. Noen direkte løfter om økonomisk støtte til utbedringer av det kommunale avløpsnettet kom det ikke, men rikspolitikerne sa seg villige til å bidra i form av en rolle som pådriver og koordinator. Elvestuen tok også til orde for å etablere «Natursats» som en parallell til «Klimasats», hvor kommunene kan søke støtte til restaurering av økosystemer som for eksempel Oslofjorden.
Vikens fylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen (A) sitter i det statlig oppnevnte Oslofjordrådet. Hun understreket at situasjonen må tas på det største alvor, og at man må jobbe sømløst på tvers av forvaltningsnivåene for å få resultater. Jacobsen har også vært pådriver for at Oslofjordrådet må møtes oftere enn en gang i året, slik det opprinnelig var foreslått fra statens side.
Jacobsens partikollega i Moss, ordfører Hanne Tollerud, sitter også i rådet. Hun la vekt på at Moss og de andre kommunene langs ytre Oslofjord er villige til å investere tungt i rensing av nitrogen og fosfor fra avløpet, men at tidsfristen for gjennomføring i 2026 er urealistisk. Hun uttrykte også bekymring for hvordan en ellers positivt innstilt befolkning vil møte en massiv økning av avløpsgebyret, som vil være nødvendig hvis ikke staten bidrar til å finansiere nye renseanlegg.
Politikerne fra indre Oslofjord var også representert. Askers varaordfører Monica Vee Bratlie (H) viste til suksessen Asker, Bærum og Oslo har hatt med sitt felles renseanlegg VEAS, og oppfordret andre kommuner til tilsvarende samarbeid for å redusere kostnadene. Vee Bratlie tok også til orde for økt satsing på infrastruktur for tømming av septik fra fritidsbåter. Oslo kommunes representant, byrådssekretær Herman Søndenaa (MDG), fremholdt at også Oslo kan gjøre mer selv om anleggene VEAS og på Bekkelaget allerede har en rensegrad på 80 prosent. Søndenaa viste også til Oslo kommunes pilotprosjekt med planting av ålegress som et eksempel på innovativ byutvikling under vann.
Dagens moderator, Fredrik Myhre som leder havteamet i WWF, ledet debatten med sikker hånd foran et engasjert og lyttende publikum. Arrangementet under Arendalsuka var en ubetinget suksess, og Osloregionen vil ta med seg det store engasjementet for Oslofjorden som ett av de prioriterte innsatsområdene både i 2022 og fremover – noe Osloregionens direktør Øyvind Såtvedt poengterte i sin innledning.
Alle fotos: Kristian Singh-Nergård, Østlandssamarbeidet/Osloregionen